Dårlige nerver: Kan det være bipolar lidelse? (NY : 4.1.2010)

Mange som lider av psykiske plager gir uttrykk for at deres symptomer er svært sammensatte. Ved å lese om ulike psyksiske lidelser , passer symptomene med mange forskjellige diagnoser.

Angst-depresjon-optimisme-pessimisme-pågangsmot eller energibortfall kan gjenkjennes ved ulike psykiske plager.

Denne artikkelen har som formål å forklare sammenhengen mellom ulike symptomer og diagnoser.

KOMORBIDITET: Et begrep som brukes for å beskrive lidelser som opptrer parallelt med en annen lidelse.Ved bipolare lidelser  er komorbiditet så vanlig, at bipolar lidelse uten forekomst av annen psykisk lidelse samtidig, er en sjeldenhet.

De mest hyppige komorbide lidelsene dvs. de lidelsene som hyppigst forekommer hos pasienter med bipolar lidelse er følgende:

  • Panikkangst
  • Sosial fobi
  • Tvangslidelse
  • Periodevis hypokondri
  • Migrene
  • Ustabil personlighetsforstyrrelse
  • ADHD
  • Rusmisbruk
  • Bulemi ( carbohydrat-grafting)

Jo flere psykiske lidelser en pasient har dess dårligere er pasienten.Imidlertid er det ofte slik, at jo flere lidelser en pasient har ,dess dårligere behandling blir tilbudt.

Aller dårligst behandling får de med følgende lidelser: Bipolar lidelse + Rus+ ADHD.

I stedet for å behandle disse lidelsene , får mange pasienter diagnosen: Ustabil personlighetsforstyrrelse, og ingen behandling.

Psykiatriske diagnoser baserer seg på en oppstilling av et gitt antall symptomer som må være tilstede for å kunne stille diagnosen.

Diagnosene er fenomenologiske dvs.de beskriver bestemte symptomfenomener uten å ta stilling til hvordan symptomene skal forstås, eller hvorfor eller hvordan de har oppstått.

Dersom en lidelse har 4 bestemte symptomer , men der det kreves 5 bestemte symptomerfor å stille diagnosen, så kalles dette en 

SUB-TRESHOLD LIDELSE.

De senere årene har det kommet mange rapporter om at pasienter med såkalte sub-treshold-lidelser, har like dårlig livskvalitet og fungerer like dårlig som dem med ”fullstendige diagnoser”

Et fenomen som omtales relativt sjelden er at en psykisk lidelse påvirker symptombildet av en annen psykisk lidelse. Både hovedlidelsen og tilleggslidelsen ( den komorbide lidelse ) påvirkes gjensidig. Dette er en vanlig årsak til at mange pasienter ikke får stillet riktig diagnose og derfor heller ikke får korrekt behandling.

De fleste er klar over at vi ved å blande sammen fargene blått og gult får grønt. Mange leger er mindre klar over hvilket symptombildet en kan se dersom en pasient har en kombinasjon av bipolar lidelse og ADHD.

FORLØPSFORMER AV BIPOLAR LIDELSE.

Det er en rekke ulike forløpsformer av bipolar lidelse. Noen kan ha 5 depresjonsperioder over 3 år avløst av en oppstemt periode mens andre kan ha hyppige oppstemte perioder avløst av få perioder med depresjon.

Den spanske psykiateren Vieta ,som driver en stor klinikk for bipolare lidelser i Barcelona, har lagt inn et stort antall pasienters ulike sykdomsperioder ( oppstemte og nedstemte) på data. Formålet var å finne ut om der var noen forløpsformer som var hyppigere enn andre.

Hans konklusjon er at det ikke finnes typiske forløpsformer ved bipolare lidelser. Vi kan således ikke forutsi med sikkerhet noe om neste episode. Noen pasienter har imidlertid en overhyppighet av enten oppstemte eller nedstemte ( vanligst ) perioder.

BIPOLARE LIDELSER ER HYPPIGE.

Vi regner med at forekomsten av bipolare lidelser er :

Bipolar 1: 1 % av befolkningen

Bipolar 2: 1 % av befolkningen

Sub-treshold bipolar: 2,4 % av befolkningen.

 

4400 av 100 000 innbyggere vil ha symptomer på en eller annen grad av bipolar lidelse i løpet av sitt liv.

Det er viktig å huske at både den bipolare lidelse og de comorbide lidelsene kan være sub-treshold lidelser.Slike kombinasjoner av lidelser fremtrer ofte som DÅRLIGE NERVER.

Dette er de UDIAGNOSTISERTE og derfor FEILBEHANDLEDE pasientene.

 

HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Å STILLE KORREKT BIPOLAR DIAGNOSE?

For å stille diagnosen bipolar lidelse  kreves det at pasienten har gjennomgått enten en manisk eller hypoman periode.

Det mange glemmer er at oppstemte perioder (mani eller hypomani) er mye sjeldnere enn depresjonsperioder. Forekomst av oppstemt episode kan ligge mange år tilbake i tid og settes derfor ikke i sammenheng med den lidelsen / de symptomer pasientene plages av i dag.

Hypomane episoder avtar i hyppighet med økende sykdomsvarighet og ofte en svært liten del av et livslang sykdomsbilde. Hypomani-vurdering er som å lete etter” en nål i en høystakk.”

Det vanligste sykdomsbilde er depresjon i kombinasjon med en angstlidelse.

Noen momenter vedrørende stemningslidelser:

HOVEDSYMPTOMER  VED STEMNINGSLIDELSER:

A: MOOD/IRRITABILITET/SINNE

Dette er det mest kjente symptomet ved stemningslidelser. Imidlertid er det viktig å påpeke at dette symptomet kan være lite fremtredende ved bipolar lidelse. Pasienter som er deprimert kan ha vanlig humør , men kan oppleve totalt fravær av pågangsmot og energi.

Et annet poeng er at nedstemtheten påvirker selvfølelsen. Selvdevaluering og selvkritikk øker parallelt med depresjonens dybde.

B: ENDRET  ENERGI

Økt energi ( hyperenergi) tar bort behovet for hvile og søvn.

Behovet er ikke endret, men pasienten opplever at de trenger mindre søvn eller hvile.Kroppens behov for hvile samsvarer ikke med graden av mental energi.(Manglende samsvar mellom subjektive og objektive behov)

C: ENDRET KOGNITIV FUNGERING.( ENDRET konsentrasjon og hukommelse)

Den kognitive fungering kan både bli forbedret og forverret.

Pasienter som har gjennomgått mange depresjoner og særlig de som i tillegg har hatt psykotiske episoder vil ofte få redusert kognitiv fungering.Dette symptomet forsvinner senest ved bedring av depresjonen.

D: KRITIKKLØSHET /ENDRET SELVEVALUERING. ( Nedsatt selvfølelse , kritikkløshet osv.)

Kritikkløsheten kan resultere i ukontrollert handling, for stort pengeforbruk eller endring av adferd. Mange sier eller gjør ting de senere synes var svært upassende.

Mange pasienter får aldri dette symptomet. Symptomet har sannsynligvis sammenheng med om frontallappen, i hjernen, er påvirket av sykdommen.

HVORDAN OPPDAGE BIPOLARE LIDELSER?

1: Periodisitet er et sentralt fenomen ved bipolar sykdom

Denne tendensen til tilbakevendende sykdomsintensitet, er et av kjennetegnene ved bipolare lidelser, sub-treshold bipolar og de tilhørende comorbide lidelsene.

Dersom personer i perioder har angst eller spiseforstyrrelsesplager,  må en vurdere om sykdommen er en del av et bipolart sykdomsbilde.

2:Sykdommer i familien: (Foreldre, besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn)

Det er viktig å  kartlegge om det har vært forekomst av bipolare lidelser i pasientens nære familie. Det er også viktig å kartlegge om pasientens slektninger har  psykiske  lidelser som opptrer periodisk. ( Se liste over de hyppigste komorbide lidelser.)

Særlig fokus må rettes mot om det har forekommet suicid ( selvmord) blant disse slektningene. I tillegg er det viktig å få oversikt om noen har vært periodedrankere ( som senere utvikles til drankere ( alkoholikere eller stoffmisbrukere), om noen har vært såkalte arbeidsnarkomane eller om noen har vært spesielt kreative eller kunstneriske.

Bipolare lidelser regnes som den mest arvelige psykiske lidelsen. ( bortsett fra infantil autisme)

3: Debutalder av den psykiske lidelsen.

Bipolare lidelser debuterer tidlig. Mellom 50-75% av pasienter med bipolare lidelser får sykdomsdebut før fylte 18 år. Den første sykdomsepisode kan være en depresjon som feiltolkes som skolevegring.

4: Svangerskapsdepresjon?.

Mange kvinner får første sykdomsdebut i form av svangerskapsdepresjon.

 

VANLIGE KJENNETEGN ved sykdomsdebut: 

A: Endring av selvfølelse og endring av søvnmønster og søvnkvalitet.

Ved utspørring av et stort antall pasienter så kom det frem, at endring av søvn og endring av selvfølelse , var de mest vanlige fellessymptomer ved sykdomsdebut.

B: Faseskifte ( for eksempel fra frisk til deprimert) kan skje over kort tid, for eksempel i løpet av timer eller døgn)

INNDELING AV BIPOLARE LIDELSER:

Det brukes ulik inndeling av de bipolare lidelsene i ulike diagnosesystem. Noen av begrepene som brukes er følgende:

Bipolar 1: Stemningslidelse hos pasient som har hatt minst en manisk episode.

Bipolar 2: Depresjoner med forekomst av hypomane episoder.

(NB: Begrepet hypomani må ikke begrenses kun til episoder med lettere oppstemt humør , men også til episoder med økt energi ( se tidligere) eller episoder med økt cognitiv fungering. ( Hjernen fungerer mye bedre enn normalt.)

Bipolar 3: Pasienter som blir hypomane pga. bruk av psykoaktive legemidler ( for eksempel antidepressiva)

Bipolar 4: Depresjon assosiert med hypertymt temperament. ( Se annen artikkel på Nettpsykiateren)

Bipolar 5: Tilbakevendende depresjoner med et sammensatt bilde av dysforisk hypomani.

(Dette er i samsvar med Akiskals beskrivelse av lidelser  i det bipolare spectrum)

I tillegg brukes begrepet Bipolar 3 ½ : Dette er oppstemthet eller nedstemthet som resultat av rusmiddelbruk. ( Alkohol eller andre stoffer)

(Noen har kanskje vært på fest med folk som ” driter seg ut i fylla”, kler seg naken, blir kranglete osv.) Mange får dramatisk angstøkning i dagene etter alkoholinntak.

 

Noen viktige momenter vedrørende bipolare lidelser:

Dersom noen blir psykotisk i oppstemt fase, skal lidelsen diagnostiseres som Bipolar 1.

Psykose i depressiv fase kan være både Bipolar 1 og 2.

Selvmordsrisikoen regnes som minst like stor ved Bipolar 2 som Bipolar 1

Vi regner med at ca. halvparten av de pasienter som begår selvmord, har en bipolar lidelse.

Selvmordsfaren regnes som 20 ganger forhøyet, sammenlignet med vanlig befolkning.

Selvmordsforsøk hos bipolare pasienter medfører mye oftere et senere selvmord, sammenlignet med andre selvmordsforsøk blant befolkningen.

Lithium er det klart best dokumenterte selvmordsreduserende medikament.

 

Dersom en pasient med en av de mest vanlige komorbide lidelsene ikke blir bra av den behandling som tilbys,  må en vurdere om pasienten har en bipolar lidelse.

 

”DÅRLIGE NERVER” KAN VÆRE EN (UDIAGNOSTISERT )BIPOLAR LIDELSE

Panikkangstlidelse kan være nært forbundet med bipolar lidelse. Vanligvis er en panikkangstlidelse lett å behandle. Dersom pasienter med panikkangstlidelser ikke blir friske med standardbehandling så kan det være en ubehandlet bipolar lidelse som er problemet.

 

KORREKT DIAGNOSE ER EN FORUTSETNING FOR KORREKT BEHANDLING.

Førstehåndsbehandling ved bipolar lidelse er et stemningsstabiliserende medikament. Dersom denne behandling ikke fører til nødvendig bedring, kan to ulike stemningsstabiliserende medikamenter, kombineres.

Antidepressiva skal aldri være eneste behandling ved bipolare lidelser. Noen ganger kan det imidlertid være nødvendig å bruke antidepressiva i tillegg til stemningsstabiliserende medikamenter.

HUSK: En bipolar lidelse  opptrer ofte samtidig med andre psykiske lidelser. Dersom en skal starte behandling med stemningsstabiliserende behandling , krever det kunnskap om alle disse ulike kombinasjoner av symptomer


© nettpsykiateren.no http://www.nettpsykiateren.no?artID=49