Hjem Linker
Angst Bipolar lidelse Depresjon Psykose Utbrenthet


Panikkangst - Angstanfall

       

Panikkangst er en angstlidelse som er karakterisert ved plutselige anfall av kroppssymptomer. Anfallene kan debutere uten forvarsel og kommer som lyn fra klar himmel.

SOM LYN FRA KLAR HIMMEL

Personer som har panikkangstlidelse beskriver ofte med både dato og time når angstlidelsen begynte.

KAN DET VÆRE NOE GALT MED HJERTET?

Anfallene oppleves av alle som svært skremmende og ubehagelige. Ettersom panikkangsten gir uttalte symptomer fra kroppen er det vanlig å oppsøke lege i frykt for at det er noe galt med hjertet. De aller fleste merker uttalt hjertebank, hjertet slår fort og mange merker press i brystet og smerter i arm som ved hjerteinfarkt.

KAN DET VÆRE NOE GALT MED MAGEN?

Kvalme, diarè og ubehag i magen opptrer ofte samtidig med eller uavhengig av ubehag i brystet.

BESVIMELSESFØLELSE beskrives dels pga. svimmelhet og dels pga. følelsen av at det sortner for øynene.

VARME OG ELLER KULDEFØLELSE kan opptre uavhengig av lufttemperatur og anstrengelse. Det er ikke uvanlig at en vekselvis føler seg varm og kald.

FØLELSE AV Å NESTEN "KLIKKE" ELLER DØ opptrer ofte som symptom ved panikkangst. Kombinasjonen av sterkt kroppslig ubehag, svimmelhet og symptomer fra hjerteregionen gir assosiasjoner om nær forestående død.

UVIRKELIGHETSFØLELSE beskrives enten som en følelse av å være utenfor seg selv eller eller en opplevelse av at omgivelsene endrer karakter.

KVELNINGSFORNEMMELSE eller følelsen av å få for lite luft medfører ofte at en hyperventilerer slik at en merker nummenhet, prikking i hud og får økende besvimelsesfølelse.

Panikkangstanfall kan gi symptomer fra alle deler av kroppen.

ANGSTBEHANDLING.

Angstanfall eller panikkangst kan behandles effektivt. Det er viktig å starte behandlingen tidlig for å få best mulig resultat. Moderne angstbehandling deles i tre trinn.

Trinn 1: PSYKOLOGISK BEHANDLING.

a) Angstanfallene må igjenkjennes. Dersom en har hatt angstanfall er sannsynligheten stor for å få nye anfall og disse anfallene minner om tidligere anfall selv om intensitet og varighet kan variere.

b)Forsøk å tenke på at anfallet er angst og ikke kroppslig sykdom. Kroppen reagerer med kraftige varselsignaler som om det er alvorlig fare på ferde. Stopp opp og registrer hva som skjer i eller med kroppen i stedet for å forsøke å flykte. Det er viktig å ikke bekymre seg over kroppsfunksjoner som er selvstyrte. Både hjertet og lungene fungerer best dersom vi ikke bekymrer oss over dem.

c)Vær bevisst på at tankene dine ikke begynner å spekulere på om angstanfallet er tegn på alvorlig kroppssykdom. Fantasier om alvorlig sykdom forsterker utrygghet og medfører derfor at angsten øker.

Trinn 2: ADFERDSBEHANDLING

Det er en naturlig menneskelig reaksjon å forsøke å forhindre en smertefull situasjon. Dersom en forsøker å løse angstproblemene med å flykte fra dem øker faren for at plagene forsterkes.Dersom angstanfallene kommer i spesielle situasjoner eller utløses på bestemte steder må en forsøke å omdefinere disse problematiske situasjoner og steder til mestringssteder. Første mål er å unngå å flykte, neste mål er å tilstrebe å gjenvinne kontroll over angsten på disse stedene. Dersom er har utviklet en angstlidelse med unngåelsesadferd er det ekstra viktig å legge opp et adekvat treningsprogram for å motvirke sosial isolasjonstendens.

Trinn 3: MEDIKAMENTELL BEHANDLING

Det finnes en rekke medikamenter som har god effekt på angstanfall. Et viktig skille er at medikamenter som virker etter kort tid er avhengighetsskapende og kan dårlig kombineres med bilkjøring. Medikamenter som ikke regnes under denne kategori tar flere uker før en kan forvente maksimal effekt. Medikamentvalget må avgjøres i samråd med behandlende lege. Medikamentell behandling alene kan ikke erstatte psykologisk behandling og adferdsbehandling,men kan være et viktig og ofte nødvendig suplement. I mange tilfeller kommer en til målet uten at det er nødvendig å starte medikamentell behandling.

Bruk våre linker for å finne mer stoff om behandling av panikkangst.

MEDIKAMENTER MOT PANIKKANGST

Panikkangst kan behandles effektivt. Antidepressiva av typen SSRI ( " lykkepillegruppen" ) har vist god effekt på panikkangst.Det er imidlertid viktig å begynne med liten dose og øke denne dosen gradvis i løpet av noen uker. Dersom en begynner med "vanlig dose" med en gang vil svært mange oppleve en ubehagelig angstøkning i kanskje flere uker. Det er mange som trenger høyere dosering enn det som er vanlig ved depresjonsbehandling for å få tilfredsstillende effekt. Når en får behandlingseffekt enten ved at anfallene blir borte eller ved at de blir svakere eller sjeldnere må en aktivt jobbe med seg selv slik at en unngår å utvikle unngåelsesadferd.(les om dette )

Dersom en får sterk angstøkning av antidepressiva kan en i begynnelsesfasen ( 2-4 uker) supplere behandlingen med et medikament som virker raskere og bidrar til angstreduksjon. Slike medikamenter er avhengighetsskapende og bør derfor bare brukes i innledningsfasen i behandlingen.