Hjem Linker
Angst Bipolar lidelse Depresjon Psykose Utbrenthet


Manisk depressiv lidelse kalles nå bipolar lidelse

       

Manisk depressiv sinnslidelse kalles nå Bipolar lidelse. Tidligere ble dette ansett som en bestemt lidelse. Det er nå enighet om at betegnelsen dekker flere beslektede lidelser. Vi snakker om lidelser i det bipolare spektrum.

Bipolare lidelser er kjennetegnet med motsatte stemningstilstander ( poler), oppstemthet eller nedstemthet.

Det mest karakteristiske er personer som i en fase av året er uttalt deprimert og i en annen fase er oppstemt eller manisk. I denne fasen opplever personen at han er friskere enn noen sinne. Det kan virke som om sykdomsinnsikten avtar proporsjonalt med graden av oppstemthet.

Bipolar lidelse har imidlertid mange uttrykksformer. Noen har en rekke oppstemte perioder avløst av en eller to depressive perioder. Andre kan ha en rekke deprimerte perioder ( en eller flere perioder hvert år i mange år )før de plutselig etter f.eks. 15 år opplever sin første maniske periode. Vi regner med at kanskje opptil 50% av dem som har gjentatte depresjoner før eller siden får en oppstemthetsperiode slik at lidelsen omdøpes til bipolar lidelse.

Bipolar lidelse regnes for å være den psykiske lidelsen som er mest arvelig. Det er vanlig å finne lignende lidelser blant slektninger ( foreldre, søsken,onkler , tanter eller søskenbarn)Lidelser i det bipolare spektrum rammer sannsynligvis minst 5% av befolkningen.

KREATIVITET OG STOR ARBEIDSKAPASITET

Et annet interessant fenomen er at denne lidelsen sannsynligvis har sterke forbindelseslinjer til kreativitet. Mange kjente kunstnere og forfattere har hatt denne lidelsen. Det er publisert lange lister over berømte personer med denne type lidelser. (http://www.psycom.net/depression.central.famous.html)Sannsynligvis har mange selvstendig næringsdrivende eller ledere som i perioder arbeider døgnet rundt denne tilstand. Problemene blir ofte ikke åpenbare før de " møter veggen" eller mer åpenbart går over i en depresjon.

BIPOLAR 1 er den tilstand som før var en typisk manisk depressiv lidelse.En annen tilstand kalles BIPOLAR 2: Denne tilstand minner om type 1 men det som skiller lidelsene fra hverandre er graden av oppstemthet. For å få diagnosen bipolar 1 kreves at en har gjennomgått en såkalt manisk periode av minst en ukes varighet. I den maniske fasen blir der oftest en uttalt endring i retning av ukritisk adferd, endring av tale, tenkning og kritikkløshet f.eks. i forhold til pengeforbruk eller i forbindelse med sexuell adferd. Folk flest, unntatt pasienten, vil reagere på denne endring som sykelig.

Ved bipolar type 2 er de oppstemte fasene enten av kortere varighet ( få dagers varighet) eller er graden av oppstemthet mindre uttalt. Det kan ellers virke som om mange kan gå i flere ti-år med arbeidsevne og kreativitet langt over gjennomsnittet før tilstanden tilsynelatende endres til bortfall av kreativitet og depresjonsutvikling. Mange blir sannsynligvis feilbehandlet når de blir diagnostisert som depreimerte fordi pasienten enten ikke ser forbindelseslinjene til tidligere uttalte arbeidsperioder og nåværende tilstand. Legene har tidligere også vært lite observante når det gjelder utspørring om tidligere funksjonsnivå og ikke minst når det gjelder utspørring om tilsvarende lidelser finnes i slekten.

BEHANDLING: Hovedbehandlingen ved bipolare lidelser er såkalte stemningsstabiliserende medikamenter. Dette er enten Lithium eller ulike typer medikamenter som brukes mot epilepsi. De mest kjente er Orfiril(Valproat) , Tegretol(Carbamazepin) eller Lamictal(Lamotrigin). Dersom tilstanden er typisk bipolar 1 er fortsatt Lithium hovedmedikamentet. Ved andre tilstander i det bipolare spekrum er oftest "epilepsimedisinene" mest effektive. Det er relativ stor enighet blant spesialister at en skal forsøke å unngå bruk av antidepressiva som eneste behandling ettersom denne behandling ikke retter seg mot grunnlidelsen men mot den ene fasen av tilstanden. Ved svært uttalt depresjon med selvmordsfare må en som oftest ta i bruk intensiv antidepressiv behandling på samme måte som en evt. kan måtte ta i bruk nevroleptika ( midler mot psykose)hos personer som blir maniske eller psykotiske.

En annen tilstand i det bipolare spektrum er såkalte blandede former ( Mixed mania) eller nedstemte manier ( Dysforisk mani)Ved disse tilstandene har ikke pasientene opplevelsen av oppstemthet og tilfredshet slik en ofte ser ved mani. I stedet kan de være plaget av økende grad av irritabilitet, lavere frustrasjonstoleranse og sinnesutbrudd. En stor grad av indre uro og ubehagsfølelse er vanlig. Pasientene beskriver seg som både oppstemte og nedstemte samtidig. Ved disse tilstandene har stemningsstabiliserende medikamenter av " anti-epileptika-typen" en sentral plass.